Sitter på jobb i skrivende stund, VG er lest og har inspirert. Har lyst til å skrive, men vet inspirasjonen vil forsvinne når jeg setter meg ved PCen.
Ble imidlertid inspirert til å skrive opp noen av drømmene mine på noen post-its…
Som jeg så redigerte bort for at ikke dere skal se. Haha.
Merker allerede etter 3 dager hjemme at jeg ikke er skapt for en tafatt og lite skapende hverdag. Jeg liker å lage ting, men av en eller annen grunn blir det aldri bra bok.
Jeg lurer derfor på om det er på tide nå, på tide å slutte å surre. Rett og slett. Vi har en karriere å lage oss, og jeg har alltid drømt om en unik jobb med rom for mye kreativitet. Når jeg var yngre drømte jeg om å bli noe mer-skape noe som skiller seg ut i mengden- og jeg kan fortsatt ikke tåle tanken på å bare skulle ha en ok jobb som jeg gleder meg til å komme hjem fra.
Men jeg vet jo samtidig at gründerene bak feks Moods of Norway ikke satt å blogget om ønsket sitt om å lage noe, men heller jobbet hardt og lenge for å få det til.
Hvorfor blir vi ikke i større grad oppfordret fra tidlige skoleår til å brenne for noe, tørre å satse og være flinke til å være den beste versjonen av oss selv, og ikke bare oss selv nok, slik som Peer Gynt.
Det er sikkert mange rundt i vårt vidstrakte land som brenner inne med supergode ideér, mens andre får servert muligheter på sølvfat og kan håve inn penger på å gjøre noe som andre har gjort tusen ganger før de.
Å skape en suksess. Dét er min aller største, og sikkert mest uoppnåelige drøm.
Også er det også det evige spørsmålet; hvor skal jeg begynne?
- – -
