Etter jobb i går, var det pilsing og spising på Egon Storo sammen med jobben. Absolutt herlig gjeng og jeg kosa meg glugg. Deilig å kunne tusle hjem, også. Men jeg er ikke tryggere enn at jeg måtte ringe Live som holdt meg med selskap. Og klokka gikk, og det ble sent før øynene lukket seg. Det førte til at jeg nesten forsov meg i dag, meget godt gjort med tanke på at jeg ikke begynte på jobb før halv ett i Hokksund. Men rakk det akkurat!

Elsker blondetoppen fra BikBok.

Nå blir det Paradise og peanøtter. Så er det bare én tidligvakt som står mellom meg og en helg FRI!!!! Da skal jeg spille masse piano, klippe gress, sole meg (håpe, håpe) og regne matte. All mye favourites;-) I tillegg krysser jeg fingrene for litt god mamma-mat og en fest med jentene i bøgda vår Vestfossen. Er evigheter siden, og absolutt etterlengtet!

XOXO

Tiden går bare så fort, jeg kan virkelig ikke begripe at det er 17. Mai om to dager. Ik:)

Nå har jeg lett litt rundt på nettet, for den er jo ikke å oppdrive i tax free- butikker lenger. Og jummen, nå er den på vei til meg. Jeg absolutt forguder denne duften, og nå kan endelig mamma bli fornøyd; hun får nemlig brekninger av å sitte i samme bil som meg når jeg har Fantacy til Britney S på. Hun synes den lukter sterkt, og det er jeg i og for seg enig i. Haha. Så slipper vi det problemet.

Welcome back, precious. 

Vurderte i går å bestille stoff fra stoff & stil, men ombestemte meg i siste sekund da de faktisk ikke hadde det jeg var ute etter. Vil gjerne sy nye trekk til sofaen! 

Må vise dere den søte budsjett tavlen min etterpå. Tror budsjettet allerede har sprukket, men det var jo fordi det ikke var ferdig. La akkurat inn nok en bestilling på HM. Kom jo katalog i posten, og da ble jeg inspirert. Så. Tror jeg forresten har gått i den klassiske TV-fella der det er det eneste jeg gleder meg til. I dag er det paradise og Slankekrigen. Det er så tragisk, men det er veldig lett at det skjer: TV er lett underholdning når man er sliten. Men jeg er bevisst på det, og må skjerpe meg for at ikke alt jeg får “gjort” i dag kun dreier seg om TV skjermen. Det er jo bare bullshit der anyways.

Mandag kveld, og jeg har akkurat våknet opp fra en power nap. Å sove på kvelden er slettes ikke værst, i hvertfall ikke når man er veldig sliten. Tror jeg sovnet før hodet traff puta i stad. Deilig! Nå har jeg to ting på agendaen før Paradise, og det er å lage meg en budsjett-tavle i Luksusfellens ånd og kikke over kommende jobbing. Må prøve å få tilpasset ytterligere eksamen som kommer.

I mangel på noe bedre slenger jeg inn et gammelt vår-bilde. Dette er ganske nøyaktid 5 år siden. Er ikke det sprøtt?

Etter en jobbhelg som den som var, kan man virkelig poffe litt sammen hvis man vil. Men jeg blir inspirert av de andre som jobber på samme sted, og vi er enige om at masse folk, fullt texas og millioner inn på kassa nesten utelukkende er moro. Søndag var det tomt for handlevogner 5 minutter etter åpning. Når man stod i annen etasje og skuet utover, var det som å se ned på en maurtue. Ikke skjønner jeg at folk orka, for jevnt over var de veldig tålmodige og medgjørlige også. Men å få hundre mennesker ut av butikken til stengetid er offisielt umulig, og det ble halvannen time overtid. Noe særlig med helg har det derfor ikke vært her i gården. Tar det igjen med Iste lemon og potetgull til paradise! Nam! Må også få rose de fantastiske sjefene mine som får butikkjobbing til å bli gøy. Så mye som de jobber, og i går kom jeg til oppdekket frokostbord, nystekte brød og masse pålegg. Overskudd og glede. Stas! Om man er litt sliten, glemmer man det fort når kjøleskapet er fylt med brus til alle. Jej!

Det har seg jo da slik at de jeg snakker mest med uten om kolleger og Ola på telefon, er Joker-pakkisene. Kontaktnivået mitt ligger der. Når jeg kommer inn er det ikke lenger “hei”. Det er “heeeee-eeei”. Så, juhu. De og meg på vors og ut på Grønland neste gang. Og av samme grunn, er det jobben som blir der det skjer for meg om dagen. Det får folk leve med, for om en uke blir det nok mer slutt på det.

Lar meg forundre over hvor frekke  folk er. Hvis du kommer i en butikk, og det ligger en hel binge med hvite, kjipe vannkanner der. Men så ligger det også én fresh, lilla i en helt annet fasong. Antar du da at den hører med de andre, og da koster det samme? ELLER tenker du som så at kanskje en kunde ikke gadd gå tilbake med den, og slang den der? Slike problemstillinger må vi på høflig vis forklare hundrevis av ganger i løpet av en dag. I dag ville kunden ha den lilla kanna til samme prisen som de andre. Hva gir du meg!

Jeg tror det er noe i alle jobber som du blir veldig lei. I min gamle, og forsåvidt nåværende helgejobb var det det å svare at “sukker står på bordet” hver lørdag det var grøt i 6 år som fikk hårene på ryggen til å reise seg og magesyren til å hilse på tunga. Nå er det kanskje å forklare forskjellen på hagejord og plantejord. Får lyst til å rope “kan det være så vanskelig da?” Men så må jeg jo minne meg på at det er jo ikke samme menneskene jeg sier det til.

Men dere, nok om det. Det er bare småting jeg går å irriterer meg over, som ikke Joker-gutta vil høre noe om. Haha! Derfor fikk dere den. Nå skal jeg lage sparetavle. Skal være lur nå, for med 6 ganger så høy inntekt som jeg har hatt de siste 6 årene, er det fort gjort å handle i inpuls-pølen. Det skal ikke jeg. Budsjett er bra dere! Det må bare ikke være for stramt:-)

Sist jeg var i Barcelona forelsket jeg meg totalt. Det var alle sidegatene, det uendelige utvalget av restauranter, barer, puber, bakerier, cafeer. Det ville ingen ende ta. Det var alt å se på, alle motivene, varmen, maten, shoppingen. Barcelona ble jeg rett og slett ikke ferdig med. Nå har jeg lurt med meg mine tre beste venninner på tur. Jentetur til Barcelona, det må jo bare bli bra!

Kamp Nou

Og ikke bare verdens beste sorbét, men også verdens beste iskjeks. Med sjokoladetrekk og nøttestrø. Gud, som jeg gleder meg!

Kupp nummer to fra London. Absolutt elsker elsker dette skjørtet. Er helt forelsket i indianermønsteret som hersker i moteverden om dagen!

Nå ruger jeg på en H&M-bestilling som skal være Mais første og siste klesshopping(Det blir jo sjelden slik, da). Men en premie for å ha jobbet utrolig mye den siste tiden. Det blir bikini og shortser. Jej!

Er fortsatt veldig opptatt av det som skjedde forrige uke. Begravelsen sitter i meg, og jeg våkner og tenker: er det virkelig sant? Man blir helt koko i hodet av å tenke på det. For det gir bare ingen verdens mening. Jeg tror jeg tenker på det hundre ganger om dagen. Hvordan hun fikk det til, å være så positiv. Jeg tror jeg aldri kommer til å forstå. Og hvor brutalt urettferdig livet er. Det tenker jeg på. Og at man som menneske er her på lånt tid, og noen ganger tenker jeg, hva er vitsen, vi skal alle dø. Men så tenker jeg at man må nyte tiden. Og av henne har jeg lært at det er ikke alt man får utrettet her i livet som får regnestykket til å gå i pluss, men heller all kjærligheten man deler med sine nærmeste, og å ha god apetitt på livet; lage god mat, drikke godt drikke, ha en jobb man gleder seg til å gå til, fine venner å le sammen med.

I helga hadde jeg William på overnattingsbesøk. Det var utrolig koselig fra begynnelse til slutt. Han har blitt så stor, men er likevel så liten. Han vil sitte tett inntil meg når vi ser TV, vi skal legge oss samtidig og han vil helst være i samme rom som meg selv når vi er i denne lille leiligheten. Jeg synes selvsagt bare det er koselig. Han satt f.eks på senga mens vi snakket sammen og jeg brettet inn rene klær i skapet. Jeg tar virkelig vare på hvert minne med han, hvert er så dyrebart♥

Kindereggfigurer fra tidlig nittitall til nå får bein å gå på når William kommer på besøk.

Torshovparken med ball, klinkekuler, ostepopp og såpebobler.

På søndag kom storesøster Laila, pappaen til William og lille Lisa på besøk. Det første som skjer er at jeg & Will skal kjøpe vafler på Joker. Og jeg bare durer inn og blir litt irritert for at Will somler ved inngangen. Når vi kommer inn i butikken sier han: Der var han fra The voice. Jeg: HÆ?? En deltager? W: ne-ei. Han ene dommeren. Jeg: HVAA! Så jeg legger selvsagt beina på bakken ut døra og står brått ansikt til ansikt med Yosef og Tshawe. Og det var selvsagt festlig at det var William som så de. Hva små unger ikke får med seg. .

William er svett etter å ha spilt Playstation Move med pappaen sin.

Også delte de en smoothie rett før de skulle gå. Og jeg synes selvsagt de er verdens søteste. Åh♥

Glemte visst å nevne at på en søndag stod Will & jeg opp klokka seks. Så vet dere det. Jeg kan hvis jeg vil:-)